Tatt av Sanne

(Kilde)

Han har snø i ansiktet. Det smelter sakte og samler seg i små dråper og sklir nedover mot haken hans. Trekker seg inn i fibrene på skjerfet. Han ler. Ser på meg. Her i mørket  er det bare meg og ham og lyktestolpene.

Elven er mørklagt og endene svømmer mot strømmen. Vi sitter på en benk og drikker kakao.  Det er så mørkt at jeg vet ikke hvor skyggene begynner og hvor de ender, men jeg vet at jeg er kald på nesen og at kakaoen svir litt i halsen. Og jeg vet at han er min. Min i snøen. Min i regnet. Min på fortauskanten og i sengen og innerst i et stille skap. Han har det samme smilet selv om han har blitt voksen og tatt bort piercingen. For ikke å snakke om at han har begynt å drikke kaffe, har fulltidsjobb og må stå opp tidlig på morningen. Før solen har gnidd ut søvnen av øynene våre. Jeg har ikke blitt voksen i det hele tatt. Mannen sitter fortsatt i hjertet mitt. Det kiler i magen hver gang jeg tenker på at jeg skal på skolen. Koseputen min har raknet. Nå er det bare filleryer igjen og Teddy holder på å miste foten.

Når jeg blir stor, vil jeg ha et epletre. Også vil jeg ha en hage, og i den hagen skal epletreet stå.

Også kan jeg lære meg å spise epler.  Kanskje jeg skal begynner der…

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(Kilde.)

Vinteren kryper inn over vinduskarmen. Kiler meg under tærne. Han puster. Snur seg. Ligger nært meg. Jeg hører at det drypper fra istappene over vinduet. At det sier dryppdryppdrypp på utsiden av det tynne glasset. Jeg setter meg opp, trekker pusten dypt. Ser på tipien han har bygget til meg som står midt i rommet. Ser på de blå putene som ligger inni og det hvite heklateppet med blå blomster som mor heklet en gang hun var ung. Nå er hun ikke mer i det hele tatt. Men en del av henne ligger på gulvet, midt i rommet. Jeg ser på origamifuglene som henger i taket i en tynn sytråd. Ser hvordan de beveger seg med luften i rommet. Morgen, tenker jeg. Også er det sånn.

Vurdert til: av 65 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Du må kjøpe mat til meg, så jeg ikke skrumper inn, for nå er jeg tom for penger…”

“Du måtte ikke skrumpe inn som en svisker!”

“Men tenk hvis jeg gjorde det og du kom hjem å ikke fant meg?”

“Jeg ville kjenne deg igjen, for vi hadde jo pratet så mye om at du evnt kom til å bli en svisker, også kunne jeg bare plante deg i god jord og vanne deg hver dag til du ble stor igjen…”

“Kanskje jeg lå i en krok å sang om at jeg var en svisker, da ville du iallefall kjenne meg igjen!”

“Men da var du kanskje så søt at jeg måtte eta deg!”

“Men det var bare fint, for da kunne jeg i bo i magen din og være med deg overalt hvor du dro.”

“Namm!”

Jeg har bursdag og han tar meg med til Geilo hvor han står på snowboard for aller første gang. Jeg har gjort det i mange år og han mener jeg er lite pedagogisk når jeg skal lære ham. De har badstu på hotellet. Og basseng. Og jaccuzi. Og en kveld spiser vi pizza, og en annen kveld hamburger, og den siste kvelden kinamat som tar fem minutter å lage. Det er så kaldt at vippene mine fryser til is og frosten kniper seg til panneluggen min. Han vil ta bilde av meg, men snøen smelter med det samme han kysser meg, og etterpå ligger vi bare i sengen og kysser mens vi ser på naturprogram. Jeg prøver å masere ham, men han sier jeg aldri i verden må gjøre noe lignende på noen noensinne. Jeg blir furt. Men det varer ikke lenge. Vi er varme under den hvite dynen. Og i dusjen er det plass til to.

Så blir det nyttårsaften, og mens rakettene skyter opp over aker brygge, sier han at han elsker meg for aller første gang. Etterpå ligger vi under dynen og leker hval og venter på morgendagen. For da skal vi ligge så lenge i sengen at det gror mose på oss.

Mose og ugress og farlige planter så ingen tørr å komme nærme. Så kan vi ligge der for alltid å være varme. Han. Og jeg. Og jeg elsker deg for første gang og tusen ganger til.

Vurdert til: av 485 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Vi kan jo ikke dra å shoppe i morgen,” sier han. “Hvorfor ikke det?” spør jeg. “Fordi Obama kommer jo i morgen…” “Ja.. Og?” “Ja, da blir det stress!”

Vurdert til: av 58 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende