av Sanne | desember 7, 2011  

Bloggen flytter til wordpress.

https://tattavsanne.wordpress.com/

Bloggen min blir nå flyttet til wordpress, håper at vi sees der inne.

Alt som er i denne bloggen vil bli slettet, men alt er også overført til den nye bloggen så ingenting vil bli borte.

Hilsen Sanne M

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Sanne | juli 5, 2011  

Rot i alle hjørnene.

261380_10150692542975573_726175572_19441018_3587357_n“Visste du at ozonlaget snart er helt friskt?”

“Er det sant?”

“Ja…”

“Og at det ikke er like mange tenåringer som blir gravide nå til dags som før,”

“Hvor får du dette fra?”

“Fra det store internettet…”

“Det er stort det der,”

“Veldig stort…”

Vi har ferie. Vi har tømt hele boden og kastet omtrent alt som var der inne. Han skal ta vare på alt. Jeg synes at det er helt unødvendig.

“Jeg trenger fem lydkabler,” mener han.

“Til hva?” Spør jeg.

Det kan han ikke svare på. Han kan heller ikke svare på hvorfor han trenger bruksanvisningen på ting vi ikke lenger eier og duppeditter jeg ikke helt vet hva er. Jeg sier at hadde det ikke vært for meg hadde man ikke kunne lukket opp døren engang. Moren hans er akkurat lik. Hun har spurt oss mer enn åtte ganger om hun kan kaste de VHSene som står nede i kjelleren og samler støv. Ja, har guttene sagt. Men likevel står de der. På rad og rekke. Jeg sier han har kanskje litt av henne i seg, han sier han har nok det.

Jeg får helt dilla på lakrisis og vil spise det hele tiden. Vil spise det midt på natten. Jeg våkner og han prater i søvne:

“Få bort hestene,” roper han, og påstår neste dag at han aldri har drømt om hester, men at han har drømt at han fikk ei flue inn mellom den ene tanna som han absolutt ikke fikk ut.

Det er varmt og Aksel Hennie pisser bak et tre i bakgården til den dominikanskekirke da jeg går for å droppe klær i fretexcontaineren. Jeg blir satt ut og vil si at jeg elsker ham i “I et speil i en gåte,” selv om jeg kanskje er den eneste som så den.

Men jeg er glad jeg ikke sa det, for det kan da umulig være et komplimang.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Sanne | juli 1, 2011  

Lange, stille dager i juli.

is

Vi er voksne nå. For voksne gjør sånne ting som å gå i banken for å få seg lån og kjøpe leilighet for mer penger enn man har. Det gjør voksne det. De klatrer ikke over gjerdene til frognerbadet midt på natten og bader nakne eller griser med is i sofaen og på magen og på alle klærne eller lar oppvasken stå i så mange dager at det vokser sopp helt ut i gangen. De gjør ikke det. Sånn er det bare. Det må vi bare værsågod å innse.

“For det er mye ansvar,” sier de, og er alvorlige i stemmen. Sier vi må ha ting på stell. Sier vi må skjønne konsekvensene.

Man skjønner ikke konsekvensene om man bare spiller tv-spill og spiser godteri til middag og drikker to øl om dagen. Man gjør visst ikke det. Vi er voksne nå. Vi må snakke om økonomien og verdenskrisa og politikk og sånn. Vi må lese avisa og spise wienerbrød og ha stramme øyenbryn når noen sier noe viktig.

“Men vi kan sikkert leke når ingen andre ser på?” foreslår jeg.

“Vi kan leke hele tiden,” mener han.

“Ja, men vi er jo voksne nå.”

“Vi får få barn da,” mener han. “Så har vi i det minste en unnskyldning,”

“Mhm. Gifte oss først da?”

“Jepp…”

“Da sier vi det…”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Sanne | mars 27, 2011  

Dagene før dagen

IMG_8441

Vi teller dager. Man må telle dager når man skal gifte seg.

“Hvor mange dager er det igjen nå?” spør jeg.

Han legger boken ned på dynen og ser opp i taket. Rister på hodet. Sier han vet ikke. Jeg tenker at det må være tusen. Minst.

“Men hvor mange dager er det?” spør jeg igjen.

Alt er klart. Alt er forberedt. Alt er booket og bestilt. I sommer skal vi sy kjolen. Jeg, mamma og tante. Reise med fly til Kristiansand og bruke en uke på å sy kjole. Jeg har funnet meg en forlover. Han fant en. Jeg fant åtte. Vi har holdt hender og funnet lokaler og spurt mange dumme spørsmål så damen som jobber der blir helt svimmel. “Runde bord.” sier jeg. “Hvite duker,” sier jeg. Skriver lister. Lange lister. Med nummer og tall og datoer.

“Men hvor mange dager er det igjen,” spør jeg igjen. “Nøyaktig…”

Han tar opp telefonen og sier vi får begynne nedtellingen. Nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00